Næringsforeningen har i det siste fått henvendelser fra mennesker og næringsaktører som ønsker utvikling på Torskeholmen, men som ikke er komfortable med å delta i debatten via kommentarfelt i sosiale medier. For å gi flere anledning til saklig innsikt i hva utviklingsforslagene kommunestyret 20. juni skal ta høringsstilling til innebærer, inviterte vi åpent til en uformell samling på Torskeholmen der GEU ga innsikt i og svarte på spørsmål relatert til planforslagene.
Nå oppforder vi sammen med foreningskolleger Kommunestyret om å sende planforslagene på høring uten ytterligere justeringer.
Torskeholmen er en del av sentrum og bør få utvikles i et bærekraftig, fremtidtsrettet byutivilingsperspektiv der det tilrettelegges for både næring, boliger og allmenne fellesgoder.
Vi forstår det er en krevende prosess å stå i og mange hensyn som skal tas. Dess viktigere er innsikt og mulighet til å bli hørt. En offentlig høring vil gi kommunen og våre folkevalgte nye, konstruktive innspill som kan bidra til flere gode løsninger og innhold for utviklingsprosjektet, sier Hanne Gulbrandsen, daglig leder i næringsforeningen.
Mange ønsker gi sine innspill konstruktivt gjennom en ryddig, offentlig høring.
Næringsforeningen har derfor sammen med handelstandsforeningen og håndverkerforeningen oppfordret kommunestyret til å lytte til flere lag av befolkningen og sende på høring de alternativ som gir rom for utnyttelse av holmen i tråd med overordnede føringer om utvikling av sentrumsområder, gir mest og bra plassert areal til allmennheten, muligheter for nok boliger og en trygg økonomisk gjennomførbarhet.
Kommunestyret vedtok 20. juni å sende en revidert utgave av GEUs forslag 1 på høring. Så langt oss bekjent vil nedskalert forslag innebære både næring, bolig og allmenne fellesgoder. Næringsforeningen vil dele høringsinfo så snart denne gjøres kjent.
Les oppfordringen "ikke skrot boliger - gi aneldning til høring" her:
Kjære politikere
Vi har tro på at Torskeholmen kan bli en fremtidsrettet og samfunnsnyttig investering dersom det jobbes sammen, og vi oppfatter at dere som politikere også ønsker flere arbeidsplasser, mer folk og liv i sentrum.
Hvorfor redd for boliger? Grimstad har underdekning
Blant eksisterende og tilflyttede innbyggere er det flere som ønsker bo urbant så vel som i tradisjonelle boligstrøk. Det er få tilbud for dem i Grimstad.
Trykket på boligmarkedet øker, også i Grimstad som vokser kraftigere enn kommunene rundt oss. Morrow, leverandørkjedene deres, andre etableringer og vekst hos eksisterende bedrifter gir i et relativt kort fremtidsperspektiv behov flere tusen arbeidsplasser til regionen. Det øker også vårt boligbehov.
Forutsigbarhet og bærekraftig byutvikling viktig også for Grimstad
- Fortetting og transformasjon er nasjonale føringer for bærekraftig by- og boligutvikling. Grimstad er ikke en annerledeskommune i forhold til hva som bidrar til å et mer levende sentrum: En god kombinasjon av næring, bolig, opplevelser og allmenne fellesgoder.
- Grimstad er Agders tredje største by, vi har knapphet på bo- og næringsareal tett på gamlebyen og taper allerede arbeidsplasser til andre byer
- De fleste steder tåler mer fortetting enn man tror.
- Fellesgoder for innbyggere og besøkende realiseres som oftest i et offentlig-privat samarbeid.
- Grimstad trenger vekst, det er krevende å bli bærekraftige tuftet kun på egen befolkning. Vi trenger styrke besøks- og kundegrunnlaget utover sommerukene. Flere arbeidsplasser og boliger tett på gamlebyen kan bidra til dette. Næring er mer enn handel og servering.
- Næringslivet trenger forutsigbarhet for å kunne bidra til å realisere byutviklingsprosjekter.
Også politikernes ansvar å styrke HELÅRS byen
I Kommuneplanens Samfunnsdel har dere vedtatt næring som et av fire satsningsområder med reiselivsnæring som et viktig underpunkt. Det er nødvendig at Torskeholmen utvikles som en fremtidsrettet bydel med attraksjoner som kommer innbyggere, gjester og drivere til gode HELE ÅRET, ikke kun noen uker i juli.
Torskeholmen er en del av sentrum
Hele sentrum er viktig for bo- og besøksattraktiviteten vår. Torskeholmen er en del av sentrum og bør utvikles i sentrumsøyemed for å bidra til å styrke Grimstads attraktivitet.
Er et redusert Torskeholmen-prosjekt kun med allmenne sommerlige fellesgoder og kanskje en fiskerestaurant i en andre etasje fremtidsrettet byutvikling for en helårs by? Er det realistisk gjennomførbart holmens tilstand tatt i betraktning?
Arvesølvet gis ikke bort, det vitaliseres
Utvikling til noe mer enn park og sommeraktiviteter er ikke det samme som å gi bort arvesølvet.
Tilgjengelighet til sjøen blir ikke borte, den blir fornyet/ vitalisert og for mange også bedret.
Torskeholmen er verken i forsvarlig forfatning eller besøksattraktiv. Grimstad trenger og fortjener et nyutviklet Torskeholmen både for å styrke kundegrunnlag og arbeidsplasser i gamlebyen og for styrking av Grimstad som helårs reisemål.
Vi påpeker noen fakta da vi erfarer påstander som at «ingen ønsker utvikling, boliger blir kun ferieleiligheter, boligreserven vår er stor nok, vi ikke trenger mer næringsareal»:
- Kun 25 % av sentrumsleilighetene i Grimstad er omsatt til feriemarkedet. Dvs 75 % selges ikke som ferieboliger.
- 76,17 % ønsker Torskeholmen utviklet mer og tettere enn nullalternativet (ref. Innbyggerundersøkelsen med 3437 respondenter som mobiliserte aldersgruppene som skal bo, leve, bruke, jobbe og besøke byen vår i fremtiden).
- Leiligheter bidrar også til «trygg by» på kveldstid.
- Boliger er ikke kun profitt til utbygger, det gir mulighet til realisering av fellesgodene innbyggere ønsker seg og gjester savner. Prosjektregnestykker må få gå opp.
- Det offentlig har sjelden mulighet til å realisere fellesgoder alene.
- Næringsforeningen erfarer at det er foretatt en «screening» av Grimstads boligreserve som viser at den ikke er stor nok til å matche et forsiktig vekstscenario og deler av reserven er ikke realiserbar.
- Næringsforeningen har fått mange henvendelser fra mennesker og virksomheter som ønsker utvikling på Torskeholmen, men som ikke er konfortable med å delta i debatten via kommentarfelt i sosiale medier. De bør også gis en anledning til høring.
Hva går Grimstad glipp av om vi ikke tør fornye Torskeholmen og om boliger skrotes?
- Flere arbeidsplasser – For lite areal til vekst hos eksisterende og til virksomheter som ønsker å etablere seg i Grimstad sentrum.
- Flere innbyggere – Ung voksne, tilbakeflyttere, nye, og eksisterende innbyggere som ønsker bo i byen.
- Flere studenter som bruker byen.
- Svekking av kundegrunnlag for aktører i gamle byen.
- Flere folk på holmen og i byen hele året.
- Torskeholmen på myke trafikanters premiss. Holmen blir i stor grad som i dag: Bilattraktiv med mye varetransport og parkering/ snuing «midt på holmen og oppe i dagen», lite rom for gode møteplasser.
- Helårs allmenne fellesgoder – Blir krevende å realisere med kvalitet og attraktive nok.
- Tilgjengelighet til sjøen/ bryggesleng blir mindre sannsynlig realiserbar.
Slik vi forstår, knas planforslagene for Torskeholmen av profesjonelle fagfolk med internasjonal, nasjonal, regional og lokal erfaring i å håndtere komplekse utviklingssaker med mange hensyn å ivareta.
Bestillingen dere som politikere selv har gitt GEU med fortetting, utvikling av både næring, bolig og fellesgoder har dere allerede nedskalert uten høring.
Vi mener god byutvikling skjer i samarbeid mellom mange aktører, blant annet politikere, planleggere, utbyggere og næringsliv.
Vi håper nå på vilje til å lytte til flere lag av befolkningen og ber våre politikere om å sende på høring også alternativ som gir rom for utnyttelse av holmen i tråd med overordnede føringer om utvikling i sentrumsområder, gir mest og bra plassert areal til allmennheten, muligheter for nok boliger og en trygg økonomisk gjennomførbarhet.
«Å rykke tilbake til start» samt utelate boliger er verken forutsigbart, fremtidsrettet, bærekraftig, besøks-, innbygger- eller næringsvennlig og legger neppe til rette for Torskeholmen som en aktiv bydel for mange hele året.
Med vennlig hilsen
Grimstad Næringsforening
Hanne Gulbrandsen
Daglig leder
Grimstad Min By
Geir Gabrielsen
Daglig leder
Grimstad Håndverk- og industriforening
Morten Sten Jacobsen
Formann
