Kraften må fram

Kraften må fram

07. mai 2021 | Tekst: Hanne Gulbrandsen
Agder har kraftoverskudd, men får ikke brukt det. Skal vi lykkes med å utvikle nye, grønne forretningsmodeller, må staten på banen for å sikre en god infrastruktur for strøm.
På samme måte som vi har fått en raskere veiutbygging gjennom Nye Veier, trengs en tilsvarende satsing på ny infrastruktur for strøm. For er det noe vi ser med fremveksten av nye industrimuligheter, så er det at tilgangen på strøm mangler.


Regjeringen har gjennomført en vellykket reform gjennom satsingen på Nye veier, som har gitt fart i veibyggingen i regionen, og vil binde Sørlandet sammen med Vestlandet. Men nye industrimuligheter viser oss at tilgangen på strøm mangler. Regjeringen har med Nye veier også vist at man kan etablere gode fagmiljøer som utfordrer etablert kunnskap og gir hurtig og rimeligere utbygging av infrastruktur enn tidligere. Det samme må nå gjøres med infrastrukturen for strøm.


Sørlandet har opparbeidet seg en sterk posisjon og stolthet innen kraftforedlende virksomhet, en stolt tradisjon vi har bygd opp gjennom industriutvikling de siste 100 årene. Utbygging av kraft ga tidlig et fortrinn til Agder med etablering av en prosessindustri i verdensklasse. Produksjonen er imponerende og har økt de siste tiårene samtidig som utslippene har gått ned. Tall fra Eyde-klyngen, viser at norsk prosessindustri har redusert utslippene med 41 prosent siden 1990 og økt verdiskapingen med 56 prosent siden 2005.
Bransjen står klar for å øke verdiskapingen og bidra til nye grønne verdikjeder. Aktuelt nå er etablering av batterifabrikker. EU har ifølge Bloomberg som mål at en tredjedel av bilbatteriproduksjonen skal skje i Europa innen 2030. Det vil kutte avhengigheten av Kina. Innen samme år skal det være 30 millioner utslippsfrie biler. 90 prosent av batteriene skal komme fra europeiske fabrikker. Målet i Europa er kort og godt å skape et nytt økonomisk økosystem. I dette bildet har Agder fortrinn sammenlignet med andre regioner i Europa: Vi er nær kontinentet, samtidig som vi har industrien og kunnskapen – og vi har kraften. I alle fall i teorien.


Etableringen av ny batterifabrikk er et godt eksempel på hvor utfordringene ligger. Men først det positive: I prosessen med å velge lokasjon for etableringen av batterifabrikken Morrow fikk man se Agders styrker. Kommuner fra øst til vest i fylket mobiliserte og gjorde en formidabel jobb med å identifisere næringsområder som oppfyller kravene. Samtidig så man, i flere tilfeller, at det er for dyrt å få kraften frem til næringsområder som ellers oppfyller kravene til en moderne batterifabrikk: Tilgang til havn, vann, gode veier, universitet og mer. I tillegg kommer også hydrogenproduksjon, som vil kreve tilgang på strøm.


Regjeringen har stått bak en storstilt satsning på vei. Med dette etableres større bo- og arbeidsmarkeder der næringslivet får tilgang på flere kompetente arbeidstagere. I et fylke som i utgangspunktet kun har omkring fem prosent av landets innbyggertall, er dette svært viktig. Her i landsdelen støtter de fleste opp om at etableringen av Nye veier har vært en suksess. Veier vi ikke trodde ville komme på mange år, er nå under bygging. Vi vet fra tidligere prosjekter i regionen at satsing på infrastruktur er næringsvennlig: Byggingen av ny vei mellom Kristiansand og Grimstad, som egentlig skulle nedbetales på 15 år, var ferdig betalt flere år før.


I de nye grønne verdikjedene som bygger på regionens sterke miljøer i prosess- og leverandørindustrien, er tilgang på strøm en helt avgjørende faktor. Akkurat som vi fikk en statlig satsing på veier, må det nå komme en på infrastruktur for strøm. Bare da kan vi fullt utnytte fortrinnet som strømproduksjonen gir oss. Alternativet er slik det er i dag: Du må melde inn på ti års varsel at du vil trenge mye strøm til en industriell satsing for at Statnett kan prioritere deg. Så lang tid har vi ikke til blant annet den storstilte satsingen på batterier. Nye tanker må på plass og man må se de store investeringene på vei i sammenheng med strøm. Da trengs et eget selskap som jobber med dette på vegne av staten. Vi har allerede samlet kompetanse på vei i Agder, regionen vil være et ideelt utgangspunkt for en tilsvarende satsting på strøm, både fysisk i terrenget og som lokasjon for et nytt fagmiljø.
Næringsalliansen vil presisere at batterisatsing i Agder selvsagt avhenger av at Norge tilføyer batterier til sine satsinger innen European Green Deal, noe stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan etterlyste i mars. En slik deltagelse muliggjør en langt mer aktiv stat. Og selvsagt må man løse floken med 10 prosent toll på norskproduserte batterier, en problemstilling som har kommet i forbindelse med Brexit-avtalen.


Hele verden roper etter ren kraft, der blant annet selskaper på Agder står klare for å bidra innen havvind. Overskudd av ren energi er ikke et fortrinn vi beholder i all evighet, vi må bruke mulighetsrommet nå for å etablere nye virksomheter som står på skuldrene til industrien og kunnskapen vi har. Gammel kunnskap på Agder står klar for å ta steget inn i fremtiden. Men da må strømmen frem.


Skrevet av Næringsalliansen i Agder:

- Trond M. Backer, Næringsforeningen i Kristiansandsregionen
- Hanne Gulbrandsen, Grimstad Næringsforening
- Morten V. Haakstad, Arendal Næringsforening
- Lene Anderssen, Sørlandsparken Næringsforening
- Alexander Etsy Jensen, Vennesla Næringsforening
- Jens Kjos-Hanssen, Mandal Industri og Næring


Kronikk i GAT og FVN